Actions

Work Header

Gaven

Chapter Text

Isak stirrer på Eskild, på det Eskild holder opp foran ham, på Eskild igjen. Han vet verken hva han skal si eller gjøre. Om han skal le høyt og lenge, om han skal kaste både Eskild og den tingen ut av døren så fort som bare faen, eller om han skal ta den fra Eskild, brenne den, skylle den ned i do eller noe. Kanskje ikke i do, da blir det tette rør i hele blokken, men flammer funker fett for å slette spor. 

“Er den ikke fin da?” Stemmen til Eskild drar ham ut av sitt eget tankespinn og Isak ser at Eskild lar fingrene gli over den. 

Isak krøller ansiktet sammen til en grimase. “Fin? Du kødder nå?”

“Neeei?” Eskild holder den svarte greien opp foran ham igjen.

“Det der er noe av det styggeste, mest usexy og absurde jeg noen gang har sett.”

“Men den kommer til å passe perfekt for Even, og dermed deg da.” Eskild holder den fram igjen. Isak er ikke sikker på om han vil ta i den en gang. “Den er jo mest til Even, du kan jo gi ham den i julegave? For det kommer jo deg til gode også.”

“Det er lenge til jul, bare november enda.” Isak rister på hodet og blir egentlig litt irritert. “Og hvordan i all verden kan den komme meg til gode?”

“Det skjønner du vel?” Eskild sukker, putter tingen tilbake i posen sin, og legger posen i bæreposen. “Men du får den av meg, og du får vise den til Even ved en passende anledning! Jeg må stikke. Johan venter.”

“Johan?” Isak tar ubevisst tak i posen som Eskild rekker mot ham. 

“Ja? Johan! Sekretæren til Even og alle de kjekke elektrikerne. Vi skal på date.” Eskild smiler bredere enn Isak har sett ham gjøre på lenge. Det gnistrer i øynene hans. 

“Skal du på date med Johan?” Sttemmen er først full av vantro, så han skifter raskt stemmeleie til oppriktig glede for Eskilds skyld. “Gratulerer Eskild! Jammen på tide!”

“DET er jeg helt enig i! Nå er det bare å krysse fingrene, men ikke beina. Kanskje jeg har kjæreste denne julen, Isak! Det hadde vært noe.” Eskild ler av seg selv, og Isak må trekke på smilebåndet han også. “Men vi ses Isak. Hils Even da!” Eskild snur på hælene og Isak blir stående helt stille i gangen, ser på tomrommet Eskild etterlot seg foran ham, døren er fortsatt åpen og ekkoet av Eskilds raske trinn ned trappen når opp til ham. 

Det gjør en annen lyd også. 

Lyden av døren der nede som blir åpnet, og en mørk, velkjent stemme som hilser blidt på Eskild. 

Isak blir brått oppmerksom på posen han har i hånden. 

Faen. 

Even må ikke se den. 

Ikke i villeste helvete om Even skal få se verken posen eller innholdet. Det er bare helt uaktuelt, for han kommer helt sikkert til å like den tingen som er pakket inn i to lag med plastikk, kommer helt sikkert til å ville bruke den også. 

Isak snurrer rundt seg selv et par ganger, vet at han ikke har lang tid på seg for å gjemme den, for Even er som regel ganske raskt opp trappene når han kommer så sent hjem fra jobb.

Han løper kjapt inn på badet, gjemmer posen bak stabelen med rene håndklær i skapet. Det er ikke akkurat som at Even kikker i det skapet veldig ofte, i allefall ikke bak håndklærne. 

Lyden av utgangsdøren som lukker seg kommer inn på badet og han hører Evens stemme i døren.”Halla? Isak?”

“Er på badet.” Isak svarer med det han mener er normal stemme. 

“Utgangsdøren sto åpen jo!” Evens skritt kommer mot badet og Isak går mot døren for å møte ham. 

“Jah, Eskild var innom. Han stakk like før du kom, jeg hørte stemmen din i trappen og gadd ikke lukke.” Isak tror han klarer å holde masken. 

“Jeg snakket så vidt med ham. Han skulle på date!”

“Jeg vet.” Isak tar et skritt nærmere Even. Må bare ha en klem, roe seg litt, så han legger armene rundt nakken til Even og drar ham inntil seg. “Med Johan liksom.”

Even ler kort mens armene hans legger seg rundt livet hans. “Med Johan. Tror de kommer til å finne tonen lett jeg.”

“Håper det. For Eskilds skyld. Og kanskje han endelig kan finne på noe annet enn å renne ned dørene her?” Isak sukker litt oppgitt når han legger nesen inn i halsgropen til Even. Snuser inn lukten av ham etter endt arbeidsdag, litt svett lukt, men likevel den deiligste Isak vet.

“Nå er du urettferdig mot Eskild.” Even trekker seg raskt tilbake, legger hendene på kinnen hans og gir ham et kyss. “Eskild er snill og grei, litt mye av og til, men ingenting vondt i ham!” Enda et kyss. “Jeg må bare dusje før vi spiser.”

“Jada. Eskild er god, jeg vet  det. Det er bare…..” Isak stopper, han kan ikke fortelle om det Eskild kom med, han må få kastet den så fort han bare kan. “...nei, glem det. Gå og dusj du. Maten er snart klar.”

Even nikker, snur seg, og går inn på badet. 

Isak hører dusjen bli skrudd på, og tenker et øyeblikk at det kanskje ikke var det beste gjemmestedet han valgte, bak håndklærne. Men Even har jo sitt håndkle hengende på knaggen, så det burde gå bra for i dag. Men i morgen, da må Isak huske å fjerne posen - med innhold - fra bakerst i skapet. 

 

*

 

Han glemmer posen. 

Helt til han husker den igjen.

Og ikke av seg selv, men fordi Even finner den. 

Selvfølgelig. 

Det er den første fredagskvelden i desember, bare en drøy uke etter Eskild etterlot Isak med en pose med noe han ikke ville ha i hånden. Isak sitter i sofaen og venter på at Even skal komme så de kan se film.

“Isak?” 

Even er på badet, og Isak hører ham gjenta navnet hans med litt høyere stemme..  

“Isak? Hva er….” stemmen er full av latter og Isak skjønner ingenting først, før Even kommer ut i stuen og stiller seg rett foran ham. “Hva i all verden er dette?”

“Hæ?” Isak svarer uten å se på Even, men når han snur seg og ser opp på ham, kjenner han suget i magen, den veldig ekle følelsen av pokker, den hadde jeg glemt, du skulle ikke se den, ruller rundt i magen, hjertet skyter fart og pumper hardt og det prikker i både hender og føtter. “Åh. Den.”

“Skulle jeg ikke se den, kanskje? Er det julegaven fra deg?”

“Ehm, nei.” Isak reiser seg halvveis opp i sofaen, rister energisk på hodet. “Nei til begge deler.”

“Da kan jeg prøve den?” Even ser på ham, Isak ser i øynene til Even at han koser seg. At han syns dette er kjempemorsomt, og Isak vet jo det, at det å terge ham, eller vippe ham av pinnen, er noe Even bare digger, og at han nå klarer det, det er nok skikkelig gøy. 

For Even. 

Ikke for Isak, så han rister på hodet. “Du trenger ikke det, Even. Virkelig ikke. Den skal kastes. Jeg skulle kastet den for lenge siden.”

“For lenge siden? Har du hatt den lenge? Uten å si fra?” Even setter opp et ansikt som overdriver overraskelsen stort, og Isak må nesten le. Men bare nesten. 

Han reiser seg opp fra sofaen, tar to skritt mot Even.”Ja, ikke så lenge siden, men Eskild kom med…..” Isak avbryter seg selv, og ser øyene til Even vide seg ytterligere ut og han trekker pusten, legger hånden sin på hjertet sitt og legger hodet bakover i det han utbryter.

“Så Eskild visste om denne godbiten, men ikke jeg? Isak?” Tonen i stemmen er så overdrevent fornærmet at Isak bare blir oppgitt. 

“Even? Skjerp deg. Bare kast den. Fjern den. Helst burde den brennes.” Isak griper etter posen, men Even er raskere, drar den bort fra ham og tar et skritt bakover så han er utenfor Isaks rekkevidde. 

Han ser på Isak, ser opp i posen han har i hånden før han ser på Isak igjen. Et skjevt smil kryper opp i munnviken hans og så tverrsnur han mens han snakker over skulderen. “Jeg prøver den jeg. På soverommet. Du får komme og se på om du vil. Og tør.” Han lukker døren bak seg.  

Isak setter seg ned på salongbordet,  reiser seg opp, setter seg ned og reiser seg opp igjen. Begynner å tråkke rundt på gulvet i stuen. 

Tenk om Even faktisk har tenkt å prøve den. Om han faktisk kler av seg akkurat nå. Om han har tatt av seg både bukse og t-skjorte, om han akkurat nå står i den stramme, blå bokseren som Isak så ham ta på seg på morgenen. Han trekker pusten raskt, for akkurat i den blå bokseren vil Isak gjerne se Even i sånn omtrent hele tiden. 

Tankene hans fortsetter å være på soverommet. Har Even pakket den ut? Holder han den i hånden nå? Glir fingrene hans over den? Isak klarer ikke å la være, han reiser seg igjen og går mot soverommet. Trekker pusten dypt før han presser dørhåndtaket ned og skyver døren sakte opp. 



“Even?” 

Han går inn, men løfter ikke blikket for å se seg rundt, verken i sengen eller i rommet. Han ser bare i gulvet. Ser litt av buksen til Even som ligger på gulvet, ser halvparten av en t-skjorte oppå den, tankene strømmer raskt gjennom hodet hans før stemmen til Even avbryter dem. 

“Se da!” 

Isak ser opp, og er slett ikke forberedt på det synet som møter ham. 

Også begynner han å le. 

For det synet som møter ham når han ser på Even er ikke noe annet enn å le av. 

Plagget han har tredd på seg, ser ved første øyekast ut som en t-skjorte, om man ser bare overkroppen. En lang, vid t-skjorte som henger langt ned på lårene. Men klaffen som går fra ryggen, mellom beina og festes foran på t-skjorten gjør hele plagget til noe av det grelleste og mest usexy, hysterisk morsomme Isak noensinne har sett. Den som Even har på seg er helt tydelig for stor for ham, for klaffen henger løst mellom beina, kanten på det som er t-skjortedelen rekker godt nedenfor der bokseren pleier å gå.

Isak gløtter opp på Even og ser at han ler også. “Ikke imponert?”

Isak trekker pusten i små hikst og klarer så vidt å presse ut “ikke i det hele tatt.” Han må sette seg ned på sengekanten, kjenner at det kommer til å gjøre vondt i magen snart om han ikke slutter å le, så han tar et dypt pust, prøver å snakke vanlig. “Byggbody er kanskje praktisk, men det ser jo helt latterlig ut!”

“Slipper elektrikersprekken på jobb da!” Even snur seg rundt og Isak får sett herligheten bakfra. Det hjelper slett ikke, han begynner å le igjen. Klaffen som går fra linningen bak på t-skjorten og mellom beina på Even er bred, dekker hele rumpa, godt og vel, men langt fra stram og tettsittende som de blå bokserne han så for seg for noen minutter siden. Den er bare slapp og hengete, og med synet av t-skjortekanten hengende og slenge langt ned på lårene, begynner Isak å le igjen. 

“Det er jo meningen at man skal ha på bukse, mulig det ser bedre ut da.” Isak trekker pusten raskt før han fortsetter, “men tanken på at det plagget er under…” han bare rister på hodet. 

“Det er stretch i denne klaffen da.” Even drar klaffen oppover i det han snur seg og viser hvor stretchy den faktisk er, Isak følger bevegelsene i hånden hans, “slik at den ikke skal stramme eller krype langt inn i rumpa når jeg setter meg ned på huk eller på knærne” Even setter seg ned på huk og spretter opp igjen.

Isak ler fortsatt litt, og ser på Even. “Akkurat som det er noe du pleier å si nei til?”

“Hva da?” Even ser på ham,

“Å ha noe langt inni rumpa?” Isak prøver å ikke le, men klarer det ikke. Latteren bare triller ut av ham, og Even ler han også mens han tar et skritt mot ham.

Isak reiser seg, tar et skritt mot døren og skyter armene ut foran seg. “Ikke kom nærmere med den påkledningen der, det er så turnoff som det kan få blitt!”

“Å jasså?” Even kommer enda nærmere, smilet leker over leppene hans når han tar tak i hendene til Isak, holder dem fast, før han presser dem bakover, holder dem fast på ryggen hans mens han skyver Isak mot døren så den lukkes. Leppene til Even er helt nærme hans når Even hvisker hest. “Sier du at jeg er turnoff?” 

Knærne til Isak skjelver litt, han prøver å slippe løs fra Evens jerngrep, men vet i grunn at det er et håpløst prosjekt. Even er sterkere enn ham, ingen vits i å kjempe, så han gjør det eneste han har mulighet til, legger leppene sine mot Evens og kysser ham. “DU er ikke turnoff, kommer aldri til å bli,” Isak kysser ham dypere, presser seg mot ham, mens han mumler inn i kysset, “men den tingen du har på deg, den er sykt turnoff. Jeg stemmer for å brenne den.”

Kysset har den effekten Isak håpet på. Grepet rundt håndleddene løsner, og han kan igjen beveger armene. I raske bevegelser klarer han å få tak i linningen på byggbodyen til Even og røsker i den. Borrelåsen rives opp og varmen skyller gjennom Isak når han oppdager at Even ikke har den blå bokseren under, og at han slett ikke er uberørt av praten de har. 

“DU er i allefall ikke turnoff:” Leppene til Even leter grådig etter hans, og Isak møter ham mens hendene glir under det svarte bomullsstoffet, skyver byggbodyen opp over overkroppen til Even, trekker den over hodet hans i et kjapt rykk og kaster den fra seg.

“Sånn.” Isak lener seg litt tilbake, ser på ansiktet til Even, øynene hans mer mørke, leppene røde, lett adskilte, og kinnene hektisk rosa. “Nå er vi der vi skal være. Nå snakker vi turn ON igjen.”

“Urettferdig.” Even trekker ham inntil seg igjen, drar i t-skjorten hans, prøver å få den av.

“Syns jeg ikke.” Isak ler inn mot halsen hans, kysser den lett med bare lepper, før han suger tak i øreflippen. “Det må såpass til for å veie opp for det jeg måtte se på i sted.”

“Var det så ille?” Even legger hodet litt på skrå så Isak kan komme bedre til. 

“Mm.” Isak mumler mot øret og halsen hans, kysser seg ned mot kragebeinet, suger et lite merke der, mens hendene glir over ryggen, ned over rumpa, og to fingre finner veien mellom rumpeballene. Han stryker forsiktig. “Var det forresten oppi her du ikke ville ha noe?”

Even svarer med et dypt sukk og et stønn når Isak presser en pekefinger lengre ned og finner åpningen og trykker lett mot den. 

“Ikke noe annet enn deg.” Even klemmer seg inntil ham, rugger hoftene mot ham og stønner lavt en gang til. 

 

Lyden av ringeklokken skjærer gjennom rommet, og de blir stående helt stille et lite øyeblikk. 

“Drit i det.” Isak trekker pusten og fortsetter å kysse Evens hals mens pekefingeren hans beveger seg varsomt rundt i bittesmå bevegelser.

“Mm….” Even sukker, og hendene hans tar tak i linningen i joggebuksen til Isak og skyver den ned. Den faller ned til knærne i det de hører ropet. 

“Johoooo? Even? Isak? Er dere hjemme? Døren var åpen!”

“Men faen da!” Isak banner halvhøyt for seg selv, bøyer seg ned og drar på seg buksen. “Eskild! Helvete, hvorfor er ikke døren låst?” Han stirrer på Even.

“Du kom hjem sist.” Even stirrer tilbake, ansiktet er rødt, øynene mørkeblå, nesten svarte og pusten hans går raskt. 

Isak tar et skritt tilbake, ser på den lange, sterke, sexy, nakne kroppen foran ham, rødflammet ansikt, håret til alle kanter og på toppen av det hele en boner som gjør hele ham nesten til gele. “Du blir her, jeg tar meg av Eskild!” 

“Du kan ikke gå ut til Eskild sånn!” Even ser på ham, peker mot den alt for tydelge bulen i joggebuksen. 

“Hallo? Isak? Even?” Eskilds stemme er utålmodig, stemmeleiet har gått opp et hakk, og han må svare. 

“Jada! Jeg kommer. Må kle på meg. Bare vent litt!”

Han prøver å tenke på alt mulig som er turnoff, alt fra labprøver til sur kjøkkenklut, hår i dusjsluket, til og med byggbodyen som ligger helt borte ved veggen og ler av ham. Men ingenting hjelper når Even står foran ham og småfniser. 

“Kan du slutte?” Isak ser på ham, prøver å være streng. 

“Med hva da?” Even lar hånden sin gli nedover sin egen mage, gliser mot ham, og Isak stønner oppgitt. 

“Med det der. Slutt å stå der og være så jævlig deilig!”

“Sorry da. I sted var jeg turnoff, så jeg er jo bare kjempehappy for at det har gått over.” Han griper rundt seg selv og beveger hånden langsomt. 

Isak må snu seg bort. Prøver igjen å tenke på alt mulig som kan roe bankingen mellom sine egne ben. 

“Isak?” Stemmen til Eskild har kommet nærmere soveromsdøren og Isak sukker. 

“Jada, jeg kommer, jeg kommer!” 

Han får bare prøve å gjøre det beste ut av det. Han napper til seg en av Evens utvaskede hettegensere, den største han vet de har, og drar den over hodet. Den går halvveis ned på lårene, og skjuler i allefall en del. 

Håper han. 

Han åpner døren, gløtter tilbake på Even som legger seg til rette på sengen med et dovent glis, den ene hånden bak hodet og den andre hånden på vei ned over magen, mens øynene stirrer på ham. 

Faen. 

Isak svelger og går ut i stuen. 




“Der er du jo!” Eskilds glade stemme møter ham, og ved sofaen deres står en mann. “Jeg måtte bare komme over med Johan, så du fikk hilse på ham.”

“Ehm, Eskild. Jeg HAR hilst på Johan før. Hei Johan!” Isak løfter hånden og nikker. 

“Jaja, men du har ikke hilst på Johan, kjæresten min, før.” Ansiktet til Eskild stråler av glede når han setter seg ned i sofaen, drar Johan ned til seg og legger armen rundt skulderen hans. Johan lener seg inn mot ham og de kysser. 

Isak ser i taket, på gulvet, på sofaputene, og har tankene en kjapp tur innom soverommet hos Even, før han drar seg tilbake til stuen. Han har lyst til å gi Eskild en lekse om at han ikke bare kan gå rett inn selv om døren ikke er låst, men syns ikke det passer seg akkurat nå, når han presenterer kjæresten sin. Det er liksom ikke dagligdags at Eskild betegner en annen mann som kjæreste. Tidligere har de fleste forbindelser vært rimelig flyktige og onenight-preget. 

“Gratulerer!” Isak jobber hardt for å få det til å høres hjertelig ut, for han mener det jo. “Kult….” Han skal til å si noe mer men Eskild avbryter ham. 

“Ja, ikke sant!” Eskild smiler større enn han har gjort på lenge. “Johan er bare så god altså!” Isak ser rødmen i kinnene til Johan når Eskild fortsetter. “Perfekt for meg. Er Even hjemme eller?”

“Eh.. nei.” Isak håper at Even holder seg helt i ro der han er, ikke lager en eneste lyd. “Han eh…”

“Ja, det spiller egentlig ingen rolle, men jeg lurte bare på om du har vist ham den byggbodyen?” Eskild gløtter bort på Johan som smiler litt rart. 

“Nei.” Isak svarer kontant, tredje løgnen på under et kvarter. Det går lettere for hver gang. 

“Det burde du.” Johan skyter inn. 

“Å?” Isak ser fra den ene til den andre. “Hva…. hvorfor.. hæ?”

“Ja, altså,” Johan setter seg litt opp, “du skjønner sjefen, din svigerfar, har bestilt byggbodyer til alle i firmaet. Med firmalogo og greier. Tenkte egentlig jeg bare skulle høre med Even hva han syns om den. Men da har han ikke prøvd den da?”

Isak rister på hodet. “Du kødder?” 

“Nei.” Han rister bestemt på hodet. “Det var en sak i media her for noen dager siden, der en trikker eller rørlegger eller noe hadde fått klage fra en kunde på synlig rumpesprekk. Det hadde visst blitt en diger sak av det. Og nå er sjefen dritredd for at vi skal få klager, så derfor blir det byggbodyer på alle som er ute og monterer.”

Isak rister på hodet. Inne i hodet hans ropes det nei, nei, nei , men han får kremtet fram et “okey” til de to som sitter i sofaen og bare gliser. 

Han må få dem ut. 

Nå liksom. 

“Men dere, jeg skal egentlig avgårde en tur jeg. Må fikse noe på jobben. Det haster. Hilsen Sana.” Han griper jakken som henger på knaggen. 

Eskild ser på ham. “Det er fredag, Isak.”

“Ja? Noen ganger må ting fikses med en gang, selv om det er fredag.” Isak snurrer rundt seg selv og finner skoene i gangen. “Kødder ikke med Sana liksom.”

“Neinei, whatever!” Eskild slenger hendene i været og rister på hodet når både han og Johan omsider reiser seg fra sofaen. “Vi skal uansett gå vi, vi skal jo ut og spise. I samme retning som deg, faktisk.  Da kan vi jo ta følge.”

“Jah…” Isak aner ikke hva han skal si. I løpet av et kvarter og fire løgner er han plutselig stucked med Johan og Eskild på trikken. Må på jobb til og med. Mens Even ligger naken på senga med boner og venter på ham. 

Han slipper  ut et stønn. 

“Isak? Går det bra?” 

“Jada.” Isak  hekter nøklene sine ned fra knaggen. “Bare litt vondt i magen i dag.” 

Løgn nummer fem. 

Han må slutte å prate. 

“Uff da..” Johan legger hånden på skulderen hans. “Du ser faktisk ikke helt bra ut.”

“Joda, det går over. Bare spiste noe jeg ikke tåler så godt til lunsj i dag. Det går bra altså.”

Løgn nummer seks. 



De kommer seg ut på gaten og er på vei mot trikkestoppet når det vibrere i lommen på joggebuksen, og ringelyden sprer seg raskt mellom dem. Heldigvis at han var bevisst nok htil å ta med seg mobilen! Han ører på lyden at det er Even som ringer og drar telefonen opp fra lommen.

Eskild bråstopper og ser på ham. “Hva? Elektrisk ? Har du Elektrisk som ringelyd Isak?” Ansiktet hans sprekker opp og han ler med hele seg. 

Isak bare ser på ham, himler med øynene. “Ja, tenk! Det er Even, jeg må ta den.” Han nikker mot telefonen og sakker farten så de to andre får et litt forsprang, og han kan slippe flere kommentarer fra Eskild. 

“Halla!”

“Gikk du? Hva skjer? Isak! Du må komme tilbake, jeg… åh…..”

Evens stønn får det til å krible i magen igjen. Det setter fart på pulsen, men han må bare holde maska. 

“Jeg må på jobben og hente noen dokumenter, så jeg er nok ikke hjemme når du kommer fra jobb.”

Han ser Eskilds ører stå på stilker der framme, så han har ingen mulighet til å si noe annet. 

 

“Jobb? Er du klar over hva jeg gjør nå?”

Er ikke sikker på om jeg vil vite det.”

Isak svelger, ser igjen for seg Even på sengen. Han er sikker på at Even tar på seg selv akkurat nå, hører pusten hans tydelig, og det begynner å krible mellom beina igjen når han ser for seg hånden til Even som langsomt beveger seg over pikken, kanskje over ballene, kanskje han til og med…

Han må stoppe, kan ikke tenke mer. Trekker pusten raskt og fortsetter å prate.

“Men jeg var så heldig at jeg møtte Eskild og Johan, så jeg får selskap på trikken. Digg å slippe å være alene!”

Han håper av hele seg at Even tar hintet, og han gjør det, for han ler kort før han blir alvorlig igjen.

 

“Fett da! Selskap på trikken og greier. Men du! Helt seriøst. Du må komme hjem. Ellers må jeg gjøre noe selv.”

“Du våger ikke. Hvordan skal jeg komme meg unna?”

Isak hvisker det siste så Eskild og Johan ikke skal høre ham.

 

“Når trikken kommer, si du har glemt noe. Please.”

“Hva da?”

“Kodebrikken?”

“Even, du er et geni!”

“Jaja, et geni med boner. Jeg klarer snart ikke mer. Har ligget her å tenkt på deg siden du gikk ut. Jeg vil ha deg Isak. Jeg må ha deg her. Nå liksom.”

 

Den desperate, stemmen til Even får det til å koke i ham, og han må knipe beina sammen. Hesheten i stemmen til Even, pusten han hører gjennom telefonen og minnet av ham fra i sted, sender alt blodet i rakettfart sørover, og han er nesten tilbake til utgangspunktet han gikk ut av soverommet med for snart tjue minutter siden. Han trekker pusten kjapt, mumler.

“Jeg kommer hjem.”

Han gløtter bort mot trikkestoppet, er ganske sikker på at de ikke kan høre ham, men likevel hvisker han. 

“Jeg står ved trikkestoppen. Med DEN boneren....”

Even ler. “Bare kjapp deg, please!”

 

Isak avslutter samtalen og går langsomt mot Eskild og Johan i det trikken kommer. Når han ser dem gå på, klapper han seg kjapt på alle lommene. Han roper til Eskild at han har glemt kodebrikken for å komme inn på jobben, at han må hjem og hente den, og at de må kose seg på date. Eskild nikker og rister på hodet av ham, gir ham et blikk som Isak ikke trenger å bruke mye energi for å tolke. Det blikket, det betyr at han er avslørt. 

Så innmari. 

Men akkurat nå driter han i det. Han tverrsnur, og løper hjemover. Han tar trappene tre steg i gangen, river opp døra inn til leiligheten, kommer seg inn og smeller den igjen bak seg.

Og låser den.

Ikke faen om de skal bli forstyrret igjen. 

På vei gjennom stuen drar han av seg hettegenseren til Even, skyver joggebuksen ned og tråkker ut av den i det han åpner døren til soverommet.